Tidlig på 1920-tallet hadde Frankrikes hær kommet til den konkulsjon at infanterikanonen37 mm TRP ikke var tilstrekkelig kraftig for å bekjempe fiendtlige stridsvogner. I 1926 foreslo Hotchkiss en 25 mm-modell som til slutt ble tatt i tjeneste i 1934 under navnet canon de 25 mm semi-automatique modèle 1934, vanligvis bare omtalt som canon de 25. Ved utbruddet av andre verdenskrig var dette det viktigste panservernvåpenet til det franske infanteriet.
Når det britiske ekspedisjonskorpset rykket inn i Frankrike i 1939 hadde det for få panservernvåpen slik som «Ordnance QF 2-pdr». De fikk utlevert canons de 25, som ble kjent som Anti-Tank Gun, 25 mm. Hotchkiss, Mark I on 25 mm. Carriage, Mark I i britisk tjeneste.
Eksemplarer tatt av tyske styrker ble brukt av dem under navnet 2.5cm Pak 112(f).
Finland kjøpte 50 franske kanoner under vinterkrigen, men bare 40 ble levert i februar 1940 gjennom Norge. De gjenværende ti ble erobret av tyske styrker under angrepet på Norge i 1940. Omtrent halvparten av de våpnene som ble levert ble brukt i krigen, og tre av disse ble tapt i kamp. Under Moskvafreden solgte tyskerne 200 erobrede kanoner til finnene. 133 av disse var av modell M/34 og resten modell M/37, og den ble kalt 25 PstK/34 og 25 PstK/37 i finsk tjeneste. Disse var ute av tjeneste i første linje før 1943.[2]