2001 (album)

2001
Artist, bandDr. Dre
Utgitt16. november 1999
Innspilt1997-1999
SjangerWest Coast hip hop, gangsta rap, G-funk
Lengde01:08:12
Lengde1:8:1
SpråkEngelsk
PlateselskapAftermath, Interscope
Produsent(er)Dr. Dre, Mel-Man, Scott Storch & Lord Finesse
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
The Chronic
(1992)
2001
(1999)		 Compton
(2015)
Singler fra 2001
1. Still D.R.E. (13. oktober 1999)
2. Forgot About Dre (29. mai 2000)
3. The Next Episode (3. juli 2000)
4. The Watcher (26. februar 2001[11])

2001 er det andre studioalbumet av den amerikanske hiphopartisten Dr. Dre, som ble utgitt den 16. november 1999 gjennom Interscope Records. Innspillingen av albumt varte fra 1997 til 1999, og produksjonen ble gjort av Dr. Dre, Mel-Man og Lord Finesse. Det er oppfølgeren til Dr. Dre sitt debutalbum, The Chronic (1992), og det er flere gjesteartister på albumet, som Snoop Dogg, Kurupt og Eminem. 2001 viser en utvidelse av Dr. Dre sin G-funk-lyd og inneholder temaer fra gangsta rap, som vold, seksualitet, narkotikabruk, gategjenger og krim.

Albumet debuterte på andreplass på Billboard 200-listene, og solgte over 516 000 kopier den første uken. Tre singler ble gitt ut på albumet som alle havnet på lister, og albumet har fått 6 ganger platina salgstrofé fra RIAA etter å ha solgt seks millioner kopier i USA. Til tross for blandet kritikk mot tekstene fikk 2001 stort sett positive anmeldelser fra de fleste anmeldere. Albumet har blitt nevnt som albumet som fikk live i West Coast hip hop-scenen etter at den i flere år hadde dødd ut, samtidig som det viste at Dr. Dre kunne appellere til en ny generasjon lyttere.

Bakgrunn

I et intervju med The New York Times snakket Dr. Dre om hans motivasjon for albumet, og hvordan han følte at han måtte bevise for seg selv og sine fans at han har talent etter at flere begynte å kritisere hans ferdighet innen rapping og musikkproduksjon. Denne tvilen om hans ferdighet kom fra at han ikke hadde gitt ut et album for seg selv siden The Chronic i 1992. Han sa følgende:

For the last couple of years, there's been a lot of talk out on the streets about whether or not I can still hold my own, whether or not I'm still good at producing. That was the ultimate motivation for me. Magazines, word of mouth and rap tabloids were saying I didn't have it any more. What more do I need to do? How many platinum records have I made? O.K., here's the album -- now what do you have to say?[12]

Albumet skulle til å begynne med bare være en mikstape; med spor som var koblet sammen, men ble senere endret til å bli satt opp som en film. Dr. Dre sa at "alt du hører er planlagt. Det er en film, med variasjon i forhold til situasjonen. Du har oppbygging, rørende øyeblikk, aggressive øyeblikk. Du har til og med en "pause for porno". Den har alt en film trenger."[12] Når han snakker om hvorfor han ikke spilte inn albumet for bruk i klubb eller radio, og istedenfor kun laget det for underholdning med små komiske innspill, kommenterte han at "Jeg prøver ikke å sende ut noen meldinger eller noe slikt med dette albumet. Jeg ville bare lage hardcore hiphop og prøve å legge inn litt svart humor her og der. Ofte prøver medio å lese noe inn i dette, eller gjøre det til noe annet når det kun er ment som underholdning. Du burde ikke ta det for seriøst."[12]

Innspilling

Noen av tekstene på albumet brukt av Dre har tidligere blitt skrevet ned av anonyme. Det var rykter om at Royce Da 5'9" var en av de anonyme skribentene.[13] Det ble notert at han skrev for det siste sporet, «The Message»[14], men utenom dette er han ikke nevnt ved alias eller ekte navn. Et spor han spilte inn på albumet, først under navnet «The Way I Be Pimpin'», ble senere endret til «Xxplosive»; i denne utgaven rapper Dr. Dre tekster skrevet av Royce, med Royce sin stemme i refregnet. Royce skrev flere spor, som «The Throne Is Mine» og «Stay In Your Place», som begge ble kuttet fra albumet før utgivelsen. Sporene har senere blitt gitt ut på flere mikstapes, inkludert Pretox.[15]

Albumet ble spilt inn i løpet av 1998 og 1999, etter Eminems utgivelse av The Slim Shady LP, som Dr. Dre var produsent for. Den samme stilen kan høres igjen i 2001 med nye beats og mindre bruk av samples, noe som viker litt fra den lyden Dr. Dre hadde på sitt debutalbum.[1][3] Medprodusent Scott Storch snakket om hvordan Dr. Dre brukte sine medarbeidere under innspillingen: "Det var tydelig på den tiden at Dr. Dre virkelig trengte noe. Han trengte nytt drivstoff, og jeg ble brukt som nitro. Han hev meg inn i miksen, og jeg hev på en ny smak med pianolyder, strenger og orkestral lyd. So jeg var på keyboard og Mike Elizondo var på bassgitar, mens Dre var på trommemaskinen."[16] Josh Tyrangiel fra Time har beskrevet innspillingsprosessen som Dr. Dre bruker, og skrevet av "Hvert spor av Dre begynner på samme måte, med Dre bak trommemaskinen i et rom fullt av musikere han stoler på. (De går med personsøkere. Når han vil at de skal jobbe, jobber de.) Han programmerer en beat, og ber musikerne spille med; når Dre hører noe han liker, isolerer han musikeren og forteller ham hvordan han kan perfeksjonere lyden."[17]

Musikk

Produksjon

I hovedsak er det Dr. Dre og Mel-Man som sammen har produsert albumet, og det ble generelt sett godt mottatt av kritikere. Stephen Thomas Erlewine fra allmusic bemerker at Dr. Dre har utvidet G-funk-stilen fra hans forrige album, The Chronic, og sa at "Han presset seg selv hardt, fant ny variasjoner i formelen ved å legge til strenger, dype vokaler, og biter av reggae, noe som gir et ganske interessant resultat". Han fortsetter med å si at "dette er førsteklasses gangsta rap."[1] Entertainment Weeklys Tom Sinclair skrev "Chilly keyboard motifs gliding across gut-punching bass lines, strings and synths swooping in and out of the mix, naggingly familiar guitar licks providing visceral punctuation".[3] NME beskrev produksjonen som "tektoniske, funky beats og trist atmosfærisk".[6] PopMatters hadde bare godt å si om produksjonen, og nevner at "hiphop-rytmene er catchy, noen ganger veldig fremtredende, andre ganger litt mer subtile, men alltid en fin bakgrunn for Dre sin stemme."[7] Jon Pareles fra The New York Times nevnte at beatsene er "rene og perfekte, hver eneste er en kombinasjon av beat, rap, melodi og strategisk stillhet".[5] Albumet markerte begynnelsen for Dr. Dres samarbeid med keyboardisten Scott Storch, som tidligere hadde jobbet med The Roots, og er kreditert som låtskriver på flere av sporene på albumet, inkludert hitsingelen «Still. D.R.E.». Storch ble senere en suksessrik produsent, og har vært med på produksjonen av noen av Dr. Dres senere utgivelser.[18]

Sangtekster

Sangtekstene på albumet fikk kritikk og skapte noe kontrovers. De inkluderte mange temaer som er assosiert med gangsta rap, som vold, seksualitet, gategjenger, drive-by, krim og narkotikabruk. Stephen Thomas Erlewine sa at det eneste temaet på albumet var "vold, dop, fitte, tisper, våpen og gangstere", og at disse temaene hadde blitt repetitive og uendret i løpet av de siste ti årene.[1] Kritikere merket at Dr. Dre hadde gått bort fra hans forsøk på å "rydde opp", som han prøvde med singelen «Been There, Done That» i 1996, fra Dr. Dre Presents...The Aftermath.[3][12] NME nevnte at albumet var fullt av "pig-headed, punk-dicked, 'bitch'-dissing sammen med glorifisering av vold, marijuana og sex"[6] Massey skrev at tekstene var overdrevent obskøne, men skrøt allikevel av måten Dre fremførte det hele: "Han rimer kjapt, han leverer på en måte som er laid back samtidig som den er kraftig."[7] Rimene involverer Dr. Dres tilbakekomst til de mest kjente innen hiphop, som man hører på singlene «Still D.R.E.» og «Forgot About Dre». Mange kritikere nevner det siste sporet på albumet, «The Message»; en sang som er dedikert til Dr. Dres avdøde bror, som hva albumet kunne vært om ikke for de meget aggressive tekstene[5][6]. Massey kaller sangen for "simpelthen nydelig" og "en klassiker innen moderne rap".[7]

Singler

Det ble gitt ut tre singler fra albumet: «Still D.R.E.», «Forgot About Dre» og «The Next Episode». Andre spor, som «Fuck You», «Let's Get High», «What's the Difference» og «Xxplosive» ble aldri gitt ut som singler offisielt, men ble spilt en del på radio, som resulterte at de havnet på Hot R&B/Hip-Hop Singles & Tracks[19] «Still D.R.E.» ble gitt ut som den første singelen i oktober 1999. Den toppet på 93.-plass på Billboard Hot 100 og 32.-plass på Hot R&B/Hip-Hop Singles & Tracks, og havnet på 11.-plass på Hot Rap Singles.[19] Den nådde også sjetteplass på UK Single Charts i mars 2000.[20] Sangen ble nominert til Grammy Award for Best Rap Performance by a Duo or Group, men tapte til The Roots og Erykah Badus «You Got Me».[21]

«Forgot About Dre» var den andre singelen, og ble gitt ut 2000. Som med den første singelen ble også denne en hit på flere topplister. Den toppet på 25.-plass på Billboard Hot 100, 14.-plass på Hot R&B/Hip-Hop Singles & Tracks, og 3.-plass på Rhythmic Top 40.[19] Singelen havnet også på syvendeplass på UK Single Charts i juni 2000.[20] Musikkvideoen for singelen vant MTV Video Music Awards for Best Rap Video i 2000. I 2001 vant Dr. Dre og Eminem Best Rap Performance by a Duo or Group for singelen under Grammy Awards.[21] «The Next Episode» ble gitt ut som den tredje og siste singelen i 2000. Den toppet på 23.-plass på Billboard Hot 100, 11.-plass på Hot R&B/Hip-Hop Singles & Tracks, og 2.-plass på Rhythmic Top 40.[19] På UK Single Charts toppet den på 3.-plass i februar 2001.[20] Også denne ble nominert til en Grammy for Best Rap Performance by a Duo or Group, men prisen ble vunnet av den andre singelen fra albumet, «Forgot About Dre».[21]

Mottagelse

Kommersiell

Albumet debuterte på andreplass på Billboard 200-listen, med 516 000 solgte kopier den første uken.[22] Den gikk også rett inn på førsteplass på Billboards Top R&B/Hip-Hop Albums.[23] Albumet oppnådde også suksess i Canada, hvor det havnet på andreplass på topplisten.[24] Albumet hadde litt mindre suksess i Europa, med en 4.-plass i Storbritannia, 7.-plass i Irland, 15.-plass i Frankrike, 17.-plass i Nederland og 26.-plass i Norge. I New Zealand toppet albumet på 11.-plass.[25] På slutten av 2000 ble albumet rangert på femteplass på Billboards liste over årets albumet, og førestplass på Billboards årsliste for Top R&B/Hip-Hop Albums.[26][27] I 2003 dukker albumet igjen opp på topplister, og toppet på 75.-plass i Storbritannias topp 75, og på 30.-plass på Irlands topp 75.[28] Innen oktober 2011 hadde albumet solgt 7.5 millioner kopier i USA,[29] og ble sertifisert til seks ganger platina fra RIAA den 21. november 2000.[30] Det gjør albumet til Dr. Dres best-selgende album noensinne, da hans forrige albume, The Chronic, ble sertifisert til trippel platina.[31]

Kritisk respons

Albumet ble generelt sett godt mottatt av kritikere. I Rolling Stones The Immortals - The Greatest Artists of All Time, hvor Dr. Dre ble listet som nummer 54, snakket Kanye West om hvordan Dres «Xxplosive» hadde inspirert ham: "Xxplosive, fra 2001, er hvor jeg fikk hele min sound fra. Om du hører på sporet hører du at den har soul, men med de tunge trommene Dre bruker. Hør på This Can't Be Life, et spor jeg laget for Jay-Zs Dynasty-album, og så hører du på Xxplosive. Du hører likheten."[32] Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic sa at "2001 er ikke så konstant eller treffende som Slim Shady, men musikken er full av personlighet."[1] Entertainment Weeklys Tom Sinclair skrøt av produksjonen, kalte, og snakket om hvordan den var "like avhengighetsskapende som da over 3 millioner kjøpte og ble hekta på The Chronic og Snoop Doggs Doggystyle, som ble produsert av Dre" og fortsatte med å skryte av Dr. Dre, ved å si at "om man kunne kalle noen rappeprodusenter for komponister, er det han."[3] NME sier at Dr. Dre ikke utvidet sjangeren, men at albumet var "kraftig nok fra tid til annen, men ikke nok til å skremme Will Smith."[6] Chris Massey fra PopMatters erklærte at "Musikalsk er 2001 så nære brilliant som et gangsta rap-album kan."[7] Christopher John Farley fra Time sa at "beatsene er nye og involverende, og Dres samarbeid med Eminem og Snoop Dogg er livlig."[33]

Albumet fikk også negativ kritikk. Robert Christgau fra The Village Voice ga 2001 en C og skrev negativt især om sangtekstene; "Det er gjerne et nytt årtusen, men han er fremdeles S.L.I.M.E.".[2] Erlewine fra Allmusic snakket om hvordan det høye antallet gjesterappere påvirket albumet, og stilte spørsmål med Dr. Dres hensikter når han jobbet med "gaterappere". Han sier at "albumet lider i stor grad som et resultat av disse samarbeidene". Erlewine kritiserte også teksene, som han mente var repetitive og full av "gangsta-klisjéer."[1] Sinclair nevnte noe lignende i forhold til sangtekstene, og kalte dem "skitne", men la vekt på at dette ikke burde ha en negativ innflytelse på det Dre hadde prestert med albumet.[3]NME nevnte også sangtekstene, og mente at de var for støtende, "As the graphic grooves stretch out, littered with gunfire, bombings and 'copters over Compton, and the bitch-beating baton is handed from Knock-Turnal to Kurupt, 2001 reaches gangsta-rap parody-level with too many tracks coming off like porno-Wu outtakes."[6] Massey refererte til sangtekstene som "et karikatur av et ethos, istedenfor en refleksjon over noe en faktisk tror"[7]. I mars 2006 plasserte Hip Hop Connection på 10.-plass på sin liste over de beste album innen hiphop mellom 1995 og 2005.[34]

Sporliste

Credits adapted from liner notes.[35]

Alle sangene er produsert av Dr. Dre og Mel-Man, med unntak av «The Message» som er produsert av Lord Finesse.

Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Lolo (Intro)» (med Xzibit og Tray Deee) 0:41
2.«The Watcher» (med Eminem og Knoc-turn'al)
3:26
3.«Fuck You» (med Devin the Dude og Snoop Dogg)
3:25
4.«Still D.R.E.» (med Snoop Dogg)
4:30
5.«Big Ego's» (med Hittman)
3:58
6.«Xxplosive» (med Hittman, Kurupt, Nate Dogg og Six-Two)
3:35
7.«What's the Difference» (med Eminem og Xzibit)
4:04
8.«Bar One (Skit)» (med Traci Nelson, Ms. Roq og Eddie Griffin) 0:50
9.«Light Speed» (med Hittman)
2:41
10.«Forgot About Dre» (med Eminem)
3:42
11.«The Next Episode» (med Snoop Dogg)
2:41
12.«Let's Get High» (med Hittman, Kurupt og Ms. Roq)
2:27
13.«Bitch Niggaz» (med Snoop Dogg, Hittman og Six-Two)
4:13
14.«The Car Bomb (Skit)» (med Mel-Man og Charis Henry) 1:00
15.«Murder Ink» (med Hittman og Ms. Roq)
2:28
16.«Ed-Ucation» (med Eddie Griffin) 1:32
17.«Some L.A. Niggaz» (med Hittman, Defari, Xzibit, Knoc-turn'al, Time Bomb, King T, MC Ren og Kokane)
4:25
18.«Pause 4 Porno (Skit)» (med Jake Steed) 1:32
19.«Housewife» (med Kurupt og Hittman)
4:02
20.«Ackrite» (med Hittman)
3:39
21.«Bang Bang» (med Knoc-turn'al og Hittman)
3:42
22.«The Message/Outro» (med Mary J. Blige og Rell)
5:30
Samples[36][37]

Personell
  • Ian Sanchez – deltager
  • Colin Wolfe – bass
  • Mike Elizondo – bass
  • Preston Crumo – bass
  • Sean Cruse – gitar
  • Camara Kambon – keyboard
  • Scott Storch – keyboard
  • Jason Hann – perkusjon
  • Taku Hirano – perkusjon
  • DJ Pen – scratches
  • Larry Chatman – produksjonsmanager
  • Kirdis G. Tucker – produksjonsmanager
  • Charles "Big Chuck" Stanton – A&R-regissør
  • Mike Lynn – A&R-regissør
  • Damon "Bing" Chatman – prosjektkoordinator
  • Michelle Thomas – produksjonsmanager
  • Andrew Van Meter – prosjektkoordinator
  • Ekaterina Kenney – photoshootkoordinator
  • Richard "Segal" Huredia – collagefotograf, lydingeniør
  • Brian "Big Bass" Gardner – masterer
  • Paul Foley – albumeditor
  • Stan Musilik – fotograf
  • Donn Thompson – fotograf
  • Jason Clark – designer

Lister

Weekly Charts

År Liste Høyeste
listeposisjon
1999 Dutch Albums Chart[25] 17
UK Albums Top 100[38] 4
US Billboard 200[39] 2
US Billboard Top R&B/Hip-Hop Albums[39] 1
2000 Belgian Albums Chart (Flanders)[25] 13
Belgian Albums Chart (Wallonia)[25] 36
Canadian Albums Chart[24] 2
Syndicat National de l'Édition Phonographique[25] 15
New Zealand Albums Chart[25] 11
VG-lista[25] 26
Swiss Music Charts[25] 50
2001 Ireland Albums Top 75[40] 7
2011 US Billboard Top Catalog Albums[41] 32

Årslister

Liste (2000) Posisjon
US Billboard 200[42] 5
US Billboard Top R&B/Hip-Hop Albums[43] 1

Tiårslister

liste (2000s) Posisjon
US Billboard 200[44] 17
US Billboard Top R&B/Hip-Hop Albums[45] 1

Referanser

  1. ^ a b c d e f Stephen Thomas Erlewine. 2001 > Overview. Allmusic. Accessed May 21, 2008.
  2. ^ a b Christgau, Robert. "Review: 2001". The Village Voice: February 6, 2001. Archived from the original Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine. on 2009-08-12. Accessed 2009-08-14.
  3. ^ a b c d e f Tom Sinclair (November 15, 1999). Music Review - 2001 (1999) Arkivert 6. november 2014 hos Wayback Machine.. Entertainment Weekly. Accessed May 21, 2008.
  4. ^ Calendar Writers. Review: 2001. Los Angeles Times. Retrieved on 2009-07-11.
  5. ^ a b c Jon Pareles (November 14, 1999). Music; Still Tough, Still Authentic. Still Relevant?. The New York Times. Accessed May 25, 2008.
  6. ^ a b c d e f Review: 2001. NME (November 18, 1999). Accessed May 21, 2008. 2009-05-14.
  7. ^ a b c d e f Chris Massey. Review: 2001. PopMatters. Accessed May 21, 2008.
  8. ^ Hoard, Christian. "Review: 2001". Rolling Stone: 249. November 2, 2004.
  9. ^ «Review: 2001». The Source (January 2000): pp.185–6. Arkivert fra originalen 22. juli 2009. Besøkt 12. juli 2009. 
  10. ^ XXL (2007). «Retrospective: XXL Albums». XXL Magazine, December 2007 issue. 
  11. ^ http://www.amazon.fr/The-Watcher-Dr-Dre/dp/B00005A7BQ/ref=sr_1_1?s=music&ie=UTF8&qid=1337247113&sr=1-1
  12. ^ a b c d Jon Pareles (November 14, 1999). The Street Talk, He Says, Is a Bum Rap. The New York Times. Accessed May 25, 2008.
  13. ^ Soren Baker (October 29, 2002). Royce Da 5'9" Isn't Eminem's Shadow Arkivert 28. mai 2009 hos Wayback Machine.. MTV. Accessed July 22, 2007.
  14. ^ Selina Thompson. Royce Da 5'9 Interview Arkivert 26. desember 2008 hos Wayback Machine.. The Situation. Accessed June 12, 2008.
  15. ^ Dr. Dre - Pretox CD 1. DatPiff.com. Accessed May 12, 2008.
  16. ^ Scott Storch's Outrageous Fortune Arkivert 19. april 2008 hos Wayback Machine.. Rolling Stone (June 29, 2006). Accessed May 25, 2008.
  17. ^ Josh Tyrangiel (September 15, 2001). In the Doctor's House Arkivert 31. august 2010 hos Wayback Machine.. Time. Accessed May 25, 2008.
  18. ^ Jason Birchmeier. Scott Storch > Biography. Allmusic. Accessed May 24, 2008.
  19. ^ a b c d 2001 - Billboard Singles. Allmusic. Accessed May 24, 2008.
  20. ^ a b c UK Top 40 Hit Database Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.. everyHit.com. Accessed May 24, 2008. Note: User must define search parameters, i.e., "Dr Dre".
  21. ^ a b c Grammy Searchable database Arkivert 20. juni 2009 hos Wayback Machine.. Grammy. Accessed May 24, 2008. Note: User must define search parameters, i.e., "Dr. Dre"
  22. ^ Columnist. Korn Is Cream Of New Chart Crop. Billboard. Retrieved on 2010-05-12.
  23. ^ R&B/Hip-Hop Albums - Week of December 04, 1999. Billboard. Retrieved on 2010-05-12.
  24. ^ a b «Top Albums/CDs - Volume 70, No. 15, February 21, 2000». RPM. Besøkt 11. oktober 2010. 
  25. ^ a b c d e f g h Dr. Dre - 2001 Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine.. NewZealandCharts. Accessed March 10, 2011.
  26. ^ The Billboard 200 2000. Billboard. Accessed May 25, 2008.
  27. ^ Top R&B/Hip-Hop Albums 2000. Billboard. Accessed May 25, 2008.
  28. ^ Dr. Dre - 2001 Music Charts. aCharts. Accessed May 25, 2008.
  29. ^ http://www.billboard.com/column/chartbeat/ask-billboard-j-cole-helps-bring-r-b-hip-1005395392.story#/column/chartbeat/ask-billboard-j-cole-helps-bring-r-b-hip-1005395392.story Arkivert 1. juli 2012 hos Wayback Machine. "Dr. Dre: 'Detox' Due In 'November Or December'"]. Billboard. July 23, 2007.
  30. ^ RIAA Searchable database - 2001. Recording Industry Association of America. Accessed May 25, 2008.
  31. ^ RIAA Searchable database - The Chronic. Recording Industry Association of America. Accessed May 25, 2008.
  32. ^ Kanye West (April 7, 2005). The Immortals - The Greatest Artists of All Time Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine.. Rolling Stone. Accessed May 21, 2008.
  33. ^ Christopher John Farley (November 29, 1999). Review: 2001 Arkivert 28. oktober 2010 hos Wayback Machine.. Time. Accessed May 21, 2008.
  34. ^ Staff. "100 Best Album (1995–2005)". Hip Hop Connection: Issue #198. March 2006. Accessed 2009-08-14. Archived 2009-08-16.
  35. ^ Dr. Dre – 2001. Aftermath Entertainment/Interscope Records. 069490486-2
  36. ^ The Chronic 2001: Credits Arkivert 15. mai 2017 hos Wayback Machine.. RapBasement.com. Retrieved on 2010-10-09.
  37. ^ Dr. Dre's Sample-Based Music. WhoSampled.com. Retrieved on 2011-01-09.
  38. ^ «Dr. Dre». The Official Charts Company. 27. november 1999. Besøkt 10. mars 2011. 
  39. ^ a b 2001 - Billboard Albums. Allmusic. Accessed March 10, 2011.
  40. ^ «Top 75 Artist Album, Week Ending 15 March 2001». GFK Chart-Track. 15. mars 2001. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. juni 2012. Besøkt 2. juli 2012. 
  41. ^ «2001 - Dr. Dre». Billboard. 19. mars 2011. Arkivert fra originalen 30. mars 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. desember 2010. Besøkt 2. juli 2012. 
  42. ^ «Year-end Charts: The Billboard 200». Billboard. Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 10. mars 2011. 
  43. ^ «Year-end Charts: Top R&B/Hip-Hop Albums». Billboard. Arkivert fra originalen 20. oktober 2006. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. oktober 2006. Besøkt 2. juli 2012. 
  44. ^ «Best of the 2000s: Billboard 200 Albums». Billboard. Arkivert fra originalen 10. desember 2010. Besøkt 10. januar 2011. 
  45. ^ «Best of the 2000s: R&B/Hip-Hop Albums». Billboard. Arkivert fra originalen 10. desember 2010. Besøkt 10. januar 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 31. januar 2013. Besøkt 2. juli 2012. 

Eksterne lenker