Øyvind Bjørnson (født 1. januar1950 i Haugesund, død 3. desember2007 i Bergen) var en norsk historiker. Bjørnson ble cand.philol. i 1979 og dr.philos. i 1987 ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen. Der ble han også ansatt som professor. Bjørnson var særlig opptatt av sosialhistorie og arbeiderbevegelsens historie og utgav blant annet Arbeiderbevegelsens historie i Norge (bd. II): På Klassekampens grunn (1900–1920), 100 år for bedre arbeidsmiljø (Arbeidstilsynets historie), Gruva – Litlabøsamfunnet gjennom 100 år og Haugesund 1914–1950: Dei trødde sjøen.
Bjørnson mente sjøl at hans viktigste verk var hans bind av Arbeiderbevegelsens historie. Hans kolleger i Bergen skriver i et minneord over Bjørnson at han her «sammenfattet sin historieforståelse i en bred framstilling av arbeiderne, arbeidet og arbeidslivet i Norge i de første tiårene av 1900-tallet».
