«Thor» var en norsk monitor som ble bygget i 1872 ved marinens skipsverft på Karljohansvern. Den forliste under slep i 1919.[1]
Tekniske data
«Thor» var den siste og største av fire monitorer som ble bygget av det norske sjøforsvaret på siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde en besetning på 85 til 95 mann og med dampmotor på ca. 500 hestekrefter gjorde den 6-8 knop.[2][3]
Tegning av monitoren «Thor», gjennomskåret forfra og bakfra
Langs skipssidene var den pansret med jernplater på tilsammen 176 millimeter, pluss 941 mm med treverk.[4] Tårnet hadde 363 mm panser.
En forskjell fra de tre første monitorene var at «Thor» hadde dobbel bunn.
Ved levering fra Karljohansvern i 1872 var «Thor» utstyrt med to 27 cm kanoner, en 8 cm kanon og en 12 mm mitraljøse.[5] I 1897 ble artilleriet oppgradert til to 12 mm kanoner, to 65 mm kanoner, og to 37 mm revolverkanoner.[6]
Utfasing
I 1908 ble monitoren «Skorpionen» faset ut, og «Mjølner» fikk samme skjebne året etter. Tanken var å også fase ut «Thor» og «Thrudvang», men grunnet utbruddet av første verdenskrig ble disse to beholdt.[6] Da krigen var over i 1918 var det imidlertid ingen tvil om at monitorenes tid var forbi, og begge ble besluttet slept til Stavanger for opphugging. «Thrudvang» kom velberget frem til Stavanger, men like bra skulle det ikke gå med «Thor».
Forlis
7. mars 1919 var det sterk vind, men kapteinen på slepebåten «Goliath» besluttet likevel å starte slepet fra Horten på kvelden.[7] Ved Tjøme ble slepet overrasket av et forferdelig uvær, og «Goliath» fikk motorstopp etter å ha fått to bråttsjøer over seg slik at det kom vann i maskinrommet. I frykt for å bli dratt omkull kuttet kapteinen over trossene og overlot monitoren og de to rormennene ombord til naturkreftene. Skipet grunnstøtte ved Hoftøya sørøst for Verdens Ende, sank og ble liggende på grunt vann ca. 20 meter fra sørvestspissen av øya.[8] De to unge rormennene - Frithjof Pedersen og Vilmer Mikalsen - ble aldri funnet, livbåten ble funnet knust.
Slepebåten «Goliath» var bygget i 1900 og på tidspunktet for forliset eid av selskapet Bergens Provianteringsraad.[9]
Det kondemnerte skipet var blitt solgt for 15.600 kroner, og representerte et betydelig parti med jern.[10] Man gjorde derfor forsøk sommeren 1919 på å gjenvinne deler av skipet fra havbunnen, blant annet ved å sprenge tre miner og flere mindre dynamittladninger under skipet for å dele det opp i jernstykker som kunne heves. Man klarte da å ta opp totalt 52 tonn jern. På 1950-tallet har man også sprengt seg inn til kjelen for å få tak i kobberet.[1]
Dykkeobjekt
Det gjenværende av «Thor» ligger på 8-14 meter og er således et lett tilgjengelig dykkeobjekt. Kun en annen sunken monitor kjenner man posisjonen til, men på langt dypere vann.[1] Store deler av skroget er ødelagt, men akterskipet og tårnet er for en stor del intakt. De tre andre norske monitorene ble alle hugget.
Johan Oscar Smith tjenestegjorde på «Thor»
Kuriosa
Underoffiser Johan Oscar Smith tjenestegjorde på «Thor». I et brev skriver han selv om en hendelse herfra: «17. mai 1898 ombord i monitoren Thor på hundevakten om natten overga jeg meg til Gud og fikk en indre dypt forvissning om at jeg tilhørte ham.»[11]
Denne hendelsen blir regnet som starten på det som er blitt det verdensomspennende kristne trossamfunnet Brunstad Christian Church, også kjent som Smiths Venner.[5][12]
^Smiths venner feiret 100-årsdag, Varden, 18. mai 1998 «Natt til 17.mai 1898 ble Johan Oscar Smith omvendt til kristendommen. Hundre år senere feiret frimenigheten Smiths Venner dagen med et stort stevne på Brunstad Stevnested utenfor Stokke, til ære for menighetens grunnlegger.»
