Moods er det åttande studioalbumet til Neil Diamond, gjeve ut i 1972. Det inneheld den andre songen hans som gjekk til topps i USA, «Song Sung Blue», og var noko av ein stilmessig oppfølgjar til det eksperimentelle Tap Root Manuscript.
Billboard hylla Moods,[2] og sa det inneheld «glimrande, mangfaldige songar». Dette albumet og konsertalbumet som kom etter, Hot August Night, vert grenerelt rekna som dei to viktigaste innspelingane til Diamond.[treng kjelde]. Lee Holdridge var arrangør og dirigent for orkesteret.
Neil Diamond's Greatest Hits ·Shilo ·Do It ·Diamond's Diamonds ·Double Gold ·Rainbow ·Brooklyn Roads ·His 12 Greatest Hits ·Solitary Man ·20 Super Hits ·And The Singer Sings His Songs ·Early Classics ·20 Golden Greats ·The Very Best of Neil Diamond ·Love Songs ·12 Greatest Hits Vol. II ·Classics: The Early Years ·The Very Best of Neil Diamond ·The Essential Collection ·The Greatest Hits: 1966–1992 ·Glory Road: 1968-1972 ·The Best of Neil Diamond ·The Ultimate Collection ·In My Lifetime ·The Neil Diamond Collection ·The Essential Neil Diamond ·The Very Best of Neil Diamond ·Play Me: The Complete Uni/MCA Studio Recording ·Gold ·The Essential Greatest Hits Collection ·The Best of Neil Diamond ·Classic – The Universal Masters Collection ·The Best of Neil Diamond (2008 edition) ·The Essential Neil Diamond 3.0 ·Icon ·The Bang Years, 1966-1968