Holbergprisen

Holbergprisen er ei utmerking som blir delt ut av Universitetet i Bergen for særs viktig forsking i humaniora, samfunnsvitskap, juss eller teologi. Med prisen vil dei auke den sosiale forståinga for kor viktige ånds- og sosialvitskapane er. Prisen er kalla etter den norsk-danske forfattaren Ludvig Holberg, og er i dag på 6 millionar kroner.

Prisvinnarar

År Vinnar Bilete Institusjon Land Grunngjeving
2004 Kristeva, JuliaJulia Kristeva
Paris Diderot University Frankrike "Julia Kristevas nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap."[1]
2005 Habermas, JürgenJürgen Habermas
University of Frankfurt Tyskland "Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett."[2]
2006 Shmuel N. Eisenstadt
Hebrew University of Jerusalem Israel "Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner."[3]
2007 Dworkin, RonaldRonald Dworkin
New York University / University College London USA "Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk."[4]
2008 Jameson, FredricFredric Jameson
Duke University USA

"Fredric R. Jameson tildeles prisen for sitt fremragende bidrag til forståelsen av forholdet mellom sosiale formasjoner og kulturelle former i et prosjekt han selv beskriver som "sosiale formers poetikk"."[5]

2009 Hacking, IanIan Hacking
University of Toronto Canada

"Ian Hacking er en fremragende filosof og vitenskapshistoriker. Hans kombinasjon av stringent filosofisk og historisk analyse har fundamentalt endret vår forståelse av hvordan sentrale begrep oppstår gjennom vitenskapelig praksis og i bestemte sosiale og institusjonelle sammenhenger."[6]

2010 Zemon Davis, NatalieNatalie Zemon Davis
University of Toronto / Princeton University Canada "Natalie Zemon Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon."[7]
2011 Kocka, JürgenJürgen Kocka
Free University of Berlin Tyskland ”Jürgen Kocka er en fremragende historiker som på avgjørende vis medvirket til et paradigmeskifte i tysk historiografi ved å åpne den opp for beslektede samfunnsvitenskapelige fag og ved å etablere betydningen av en transnasjonal, komparativ tilnærming."[8]
2012 Castells, ManuelManuel Castells
University of Southern California Spania "Manuel Castells er den fremste sosiologen innen forskning om byer og urbanisering, om ny informasjons- og medieteknologi. Hans ideer og arbeider har formet vår forståelse av den politiske dynamikken i nettverkssamfunnets urbane og globale økonomier."[9]
2013 Latour, BrunoBruno Latour
Sciences Po Frankrike "[Bruno] Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og før-moderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske."[10]
2014 Michael Cook
Princeton University Storbritannia "[Michael Cooks] bidrag til studiet av Islam, fra religionens opprinnelse og frem til i dag, viser at han til fulle behersker tekstlige, økonomiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til feltet."[11]
2015 Warner, MarinaMarina Warner
Birkbeck, University of London Storbritannia "[Marina Warners] akademiske bidrag representerer en stadig undersøkelse av hvordan myter, fortellinger, bilder, gjenstander og symboler gjennomsyrer historien til den menneskelige forestillingsevnen."[12]
2016 Greenblatt, StephenStephen Greenblatt
Harvard University USA "[Stephen Greenblatt] har utviklet nye metoder for å anskueliggjøre og forstå forholdet mellom ordene og verden, tekst og kontekst. Greenblatt er en av de mest betydningsfulle Shakespeare-forskerne i sin generasjon."[13]
2017 O'Neill, OnoraOnora O'Neill
University of Cambridge Storbritannia "Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."[14]
2018 Sunstein, CassCass Sunstein
Harvard University USA

"[Cass Sunsteins] vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming."[15]

2019 Gilroy, PaulPaul Gilroy King’s College Storbritannia for «kritiske rasestudier og postkolonialisme»[16]
2020 Griselda Pollock Leeds University Storbritannia «for forskning innen femnistisk kunsthistorie og kulturstudier»[17]
2021 Martha C. Nussbaum University of Chicago USA for banebrytende forskning innen filosofi og rettsvitenskap.[18]
2022 Sheila Jasanoff John F. Kennedy School of Government USA for fremragende forskning innen vitenskaps- og teknologistudier[19]
2023 Joan Martinez-Alier Universitat Autònoma de Barcelona Spania

Kjelder

  1. ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Julia Kristeva». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  2. ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Jürgen Habermas». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 15. juni 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  3. ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Shmuel N. Eisenstadt». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  4. ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Ronald Dworkin». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  5. ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Fredric R. Jameson». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  6. ↑ Longva, Hjørdis Maria (25. august 2009). «Ian Hacking». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  7. ↑ Longva, Hjørdis Maria (16. mars 2010). «Natalie Zemon Davis». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  8. ↑ Schroeder, Pål (15. mars 2011). «Jürgen Kocka». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018. 
  9. ↑ Longva, Hjørdis Maria (1. april 2014). «Manuel Castells». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  10. ↑ Schroeder, Pål (12. mars 2013). «Bruno Latour». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  11. ↑ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2014). «Michael Cook». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  12. ↑ Anonym (12. mars 2015). «Marina Warner». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  13. ↑ Longva, Hjørdis Maria (9. mars 2016). «Stephen Greenblatt». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  14. ↑ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2017). «Onora O'Neill». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  15. ↑ Longva, Hjørdis Maria (13. mars 2018). «Cass R. Sunstein». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018. 
  16. ↑ Sandmo, Ole (13. mars 2019). «Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2019». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 14. mars 2019. 
  17. ↑ [1]
  18. ↑ «Martha C. Nussbaum | Holbergprisen». holbergprisen.no (på norsk bokmål). Henta 5. mars 2021. 
  19. ↑ [2]

Bakgrunnsstoff